I dag er det 1. juni, og det betyr to ting; det er den første dagen i den fineste sommermåneden og det er dags for EAT Stockholm Food Forum. Gunhild Stordalen står i fronten for en global bevegelse innenfor helse, miljø, business, forskning og sammenhengen mellom disse. Det er så spennende å følge med på de forskjellige talene - blant annet har Erna Solberg, Johan Rockström, Mette-Marit og Gunhild Stordalen selv inspirerende taler som alle burde sjekke ut. Hvis man har lyst til å følge med kan man sjekke ut EAT sine egne sider her, eller følge med på Twitter på #EATForum eller på Aftenposten. Vi har også skrevet om den inspirerende damen Gunhild før - som du kan lese her. I mens man følger med på dette passer det perfekt med en enkel og deilig lunsj eller middag som omtrent lager seg selv i ovnen. Ved å velge en rett uten kjøtt bidrar du til en mer miljøvennlig matproduksjon, og spesielt hvis du velger økologiske grønnsaker. Det er nemlig ikke bare for ens egen helses skyld at dette er et lurt valg! Hvis du er nysgjerrig på sammenhengen mellom klima, miljø, helse så har vi skrevet mer om dette under vår Filosofi.Denne retten kan varieres til det uendelige, men her er det brukt en blanding av butternut squash (som vi har skrevet om før) sammen med blomkål, brokkoli, squash, aubergine, avokado og quinoa.Du trenger (4 porsjoner):
1 squash
1/2 aubergine
1 butternut squash
1/2 brokkoli
1/2 blomkål
1 dl quinoa
1 avokado
Tahini
Olivenolje
Urtesalt
Sett ovnen på 180 grader. Del butternut squashen i to. Kutt resten av grønnsakene (untatt avokado) i passende biter og sett dem i ovnen. Butternut squashen trenger en del tid på å bli mør, og kan omtrent stå i tre kvarter. Mot slutten av steketiden koker du opp 1 dl quinoa med 1 dl vann, og lar det småkoke til vannet er trukket inn. Ha over godt med urtesalt og gjerne litt sitron for smak. Lag deretter en dressing ved å blande tahini og olivenolje. Ta ut grønnsakene av ovnen og bruk en skje til å få ut små biter av butternut squashen. Del opp avokadoen. Ha alt sammen i en stor bolle og ha over dressingen, litt sitron og gjerne noen ferske urter.
Nyt verdens beste middag med den beste samvittighet! Miljøet, kroppen, hodet og humøret vil takke deg :)
Dette er ikke et forsøk på å få noen til å bli veganer, fleksitarianer eller lenke seg fast til et tre. Vi vil heller belyse hvordan man kan få bedre helse (som i bedre kropp, finere hår og hud, større inntak av vitaminer) OG gjøre noe godt for planeten samtidig. Kjøtt og meieriprodukter er for de fleste sterkt forbundet med proteiner, noe vi har hørt vi må ha mer av. I tillegg er kjøtt en god kilde til B-12. Dessverre har kjøttindustrien og forbruket har nok tatt litt mer av enn nødvendig, og alle kan med gode grunner (her kommer 7) redusere og bli mer observant på sitt inntak av kjøtt.Flere typer grønnsaker og belgfrukter som for eksempel kikerter har høyere proteininnhold enn kjøtt, og ved å velge disse kildene kan du bygge muskler fortere - samtidig som du slipper unna en hel masse mettet fett og dårlig kolesterol. Dr. T. Colin Campbell var en av de første legene som linket kosthold sammen med sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Studiet hans "The China Study" er den mest grundige studien om helse og ernæring som noen gang er gjennomført (The China Study), hvor store funn omhandler animalske produkter. Et av resultatene fra studiet er tabellen under, som sammeligner næringsfordelingen fra animalske- og plantebaserte kilder, basert på like store mengder av hver type:Protein er viktig for at vi skal fungere som supermennesker og gjenoppbygge muskler, celler og vev (ergo - hele oss). Det gir oss metthetsfølelse når vi spiser, og vi kan ikke lagre det i kroppen, så det er nødvendig å få i seg nok gjennom mat. I motsetning til hva mange skulle tro har faktisk de fleste av oss mer enn stort nok inntak av protein, så det er ingen grunn til panikk med mindre du får påvist det motsatte (Bra Mat). De beste vegetabilske proteinkildene er:
Bønner og belgfrukter: Kidneybønner, kikerter, svarte bønner, linser
Korn: Bokhvete, quinoa, havregryn, brun ris
Grønnsaker: Brokkoli, avokado, spinat, grønnkål, andre grønne grønnsaker
Nøtter og frø: Mandler, paranøtter, cashew, chiafrø, nøttesmør
Befolkningen vil øke ca 35-40% innen 2050, men vi er nødt til å mer enn fordoble produksjonen av mat. Hvorfor? Fordi vi spiser matvarer fra høyere opp i næringskjeden, altså at vi spiser mer og mer kjøtt som blir fôret av korn, fremfor kornet alene. Forskjellige typer animalsk protein i kostholdet vårt belaster naturressursene på ulik måte. Dette måles ved hjelp av en "fôromsetningsgrad" - den estimerte mengden fôr som kreves for å fø en pound kroppsmasse. Det sees av bildet under at å ha fiskeoppdrett er ca. syv ganger mer effektivt enn storfeoppdrett (National Geographic).Kjøtt, melk og klimapåvirkningDet er gjort mange beregninger for å finne ut hvordan vi mennesker har en innvirkning på klimaet. Blant annet beregnes det hvilke sektorer som slipper ut mest drivhusgasser - det som bidrar til blant annet økende gjennomsnittstemperaturer og andre klimaforandringer.
Drivhusgasser fra verdikjeden til husdyrhold (melkeproduksjon, kjøttproduksjon, eggproduksjon) utgjør ca. 14,5% av alle menneskeskapte utslipp i følge offisielle tall (FAO).
Andre organisasjoner har estimert at utslippene utgjør mer enn 51% (World Watch)
Av verstingene innenfor denne kategorien er storfe- og meieriproduksjon som står for 65% av gruppens utslipp.
Til sammenligning fordeler 20% av totale klimagassutslipp seg på fossilt brensel
Siste nytt på klimafronten er at drivhusgassene må reduseres med hele 80% innen 2050 hvis vi ikke ønsker dramatiske konsekvenser (UN Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC).Og hvorfor er dette viktig? Jo, nemlig fordi kjøtt- og melkeproduksjon er noe vi virkelig kan påvirke lett gjennom hva vi velger å spise! Vi er nemlig ikke avhengig av å ha i oss denne typen mat, og det er heller ikke spesielt bra for oss å få for mye av det. Som vi har skrevet om før er det bare å hive seg på kjøttfri dag minst en gang i uken, som alle de kule kjendisene.7 gode grunner til å redusere inntaket av kjøtt:1. Redusere risikoen til den største dødsårsaken i verden, nemlig hjerte- og kar sykdom. Les om det her.2. Grønnsaker inneholder lite mettet- og transfett og inneholder lite eller ikke noe kolesterol, og er dermed forebyggende mot hjerte- og kar sykdommer.3. Ved å spise mer grønnsaker, frukt og nøtter blir det lettere å holde en normal vekt fordi du får i deg alle de gode fettkildene.4. Du kan bidra til å redusere global oppvarming, se ovenfor.5. Når man først skal spise kjøtt, sørg for at dyrene spiser gress og ikke masseprossesert fór. Hva dyrene spiser, spiser du! Derfor- spis mindre kjøtt, velg økologisk og kjenn at du gjør en forskjell for andre enn deg selv ved valgene du tar.6. Forebyggelse! Animalsk fett øker inflamasjon og betennelse i kroppen, er vanskeligere å fordøye og kan slite på tarmen. Forskning viser at det kan være en ledende årsak til sykdommer som IBS, Crohn's, Diabetes, hjerte og kar sykdommer.7. Hvis alle nordmenn hadde innført en veggisdag i uken ville vi kunne redusert klimautslipp tilsvarende 360 000 biler. Se dette klippet fra the dokumentarfilmen Forks Over Knives om hvordan inntaket av kjøtt påvirket nordmenn under 2. verdenskrig:Litteratur:Bra Mat, Fakta om protein http://bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/686-proteinThe China Study http://en.wikipedia.org/wiki/The_China_StudyNational Geographic, How To Farm a Better Fish, http://www.nationalgeographic.com/foodfeatures/aquaculture/FAO, Tackling Climate Change Through Livestock, http://www.fao.org/docrep/018/i3437e/i3437e.pdfUN Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC, Why MFM? http://www.meatfreemondays.com/how-mfm-helps/World Watch, Livestock and Climate Change https://www.worldwatch.org/files/pdf/Livestock%20and%20Climate%20Change.pdf